Forrige uke sto jakta høyt i kurs. Selv om kennelhosten ser ut til å være på retur, ble det stort sett til at bare jeg og Stein Roar og andre tofotinger stilte til start. På mandag ble det andejakt ved Gaulas bredder, men uten resultat. Emil var med, men fikk kun sin runde jaktfot og ro, og det gikk faktisk meget bra.

Tirsdag ver vi litt mer hungrige på jakt, og pakket snippeska og løp til fjells med hagla - uten hunder. I strålende solskinn med kaffe putrende på bålet og sjokoladeboller i munnen var både Stein Roar og jeg skjønt enige om at det faktisk kan være ganske så behagelig med fjelltur uten hunder også... Men det er nok siste gang dèt skjer.
Vel hjemme snudde vi omtrent i døra og satte kursen for skytebanen. Ikke det at dagens skyting hadde vært laber, men Stein Roar skulle skyte opp til storviltjakta. Emil og Lynx slo følge, og pjokken fikk en gjennomkjøring med ro, stadga og jaktfot under saluttene, mens Lynx fikk stifte sin første spede bekjentskap med skudd på god avstand. Ørene gikk som propeller til å begynne med, for å tolke hva dette spetakkelet var for noe, men så fant hun ut at det var bare å overse ståket og heller fokusere på matmamma`n sin - ettersom det da haglet godis i bøtter og spann. Og Lynx fikk i dag en 1:a på skudd, ettersom hun hev seg på kongen, og ble sittende i den til tross for multiple rifleskudd :)

Utpå ettermiddagen (ja, vi sto tidlig opp og rakk mye denne dagen..!) dro jeg ned til elva igjen for å se etter ender. Jeg hører jo folk toller ender både titt og ofte, men har aldri forsøkt meg "live" selv, og hadde lyst til å se om det kunne fungere. Vi skremte såklart opp en and med det samme vi kom, men gjennom noe buskas fikk jeg øye på to til ca. 30-40 meter unna, og jeg og Emil listet oss ned til vannkanten for å prøve lykken. Jeg klarte ikke å se hvor endene var mens vi tollet. Emil var helt suveren og jobbet som en helt i vannkanten. Det var ikke snakk om å holde seg annet enn på land, han hoppet og spratt etter ballen, og kom inn uten noe som helst tull og tøys. Det er definitivt den beste tollingen vi noen gang har gjort. Jeg har mine mistanker om at Emil er utsultet på å jobbe etter å ha ligget pladask på lading i to uker, for fokuset var upåklagelig (og det er såvisst ikke en regel!). Men hva skjer så? Rett framfor meg, anslagsvis 10 meter fra der jeg satt i skjul, og helt i vannkanten, dukker plutselig endene opp! Beginners luck? Jeg trodde jeg skulle dø over at tollingen fungerte, og ønsket sterkt å gripe etter hagla - som jeg ikke hadde med meg... Akkurat da ringer en kompis som har jaktløyve der vi var, og spør om jeg har prøvd Emil på tolling, slik jeg hadde ymtet frampå om dagen før at disse hundene visstnok kan. Ola kom ilende med hagle og kamera etter kort tid, men etter en del venting på neste andeflokk måtte vi bare innse at de ville la vente på seg, og måtte ta til takke med frossenpizza i stedet for andebryst - den dagen. Men utrolig gøy å se med egne øyne at tolling fungerer, og vi kommer til å prøve oss flere ganger!

Men jakta slutter ikke der. I dag har Lynx vært på sin første gåsejakt! Dårlig med apportering på lille jenta, men det skader ikke å være der det skjer uten å skulle gjøre noe. Emil kan nå brukes som varsellampe når gåsa nærmer seg, for han kjenner lyden av dem godt nå, men han sitter stille og i ro poden. Men kulerunde øyne og ørene på stilk - jada. Gåsa fløy over oss flere ganger, men desverre en 10-metring for høyt, så vi lot være å fyre av under tvil framfor skadeskyting og ettersøk. Men spennende? Ooooooh! Ingenting slår flere hundre gås som flyr over hodene våre på 50 meters avstand! Jo, forresten. Flere hundre gås som flyr over hodene våre på 20 meter er hakket bedre :)

Av mangel på ferskt vilt har barna fått leke seg med kalde representanter av sorten. Lynx er et lite unikum som kaster seg over alt av vilt, og kommer gjerne inn til meg for å vise det fram og få ros også. Emil fikk prøve seg på en velvoksen stokkand, og det lille monsteret var ikke snauere enn at hun hev seg på anda hun også, enda de så jevnstore ut *haha*! Bilder av pelsene med diverse bevingede skapninger i munnen er like om hjørnet, men studenten må bare lese litt først. I mellomtiden kan dere svippe innom Lynx`s galleri med nye utviklingsbilder. Det er mye positivt som skjer raskt hos det lille knøttet - får jeg spesielt fremheve de herlige bakbensvinklene..!

Her hjemme driver vi for tiden med omfangsbegrensning - og da er det ikke et eget emne på utdanningen jeg snakker om. Alle hundene våre har fått kennelhoste, og selv om vi har forsøkt etter beste evne å begrense smitten, ser det nå ut til at også Lynx har fått det. Alle er såklart fullvaksinerte, men man kan aldri helgardere seg mot denne typen virus, som gjerne muterer like mye som influensa hos mennesker. Noen av våre treningskamerater har også fått kennelhoste, så det vil nok bre seg utover er jeg redd.
Den lille jenta vår voktes nå med argusøyne, for kennelhoste trenger ikke å være like ukomplisert hos valper som hos voksne hunder, men medisineringen er i gang, så det går nok helst bra. Er det andre som har opplevd å få kennelhoste på sin valp? Vi tar gjerne i mot erfaringer...

Ingen bruk av halsbånd, ingen turer eller andre verken store eller små anstrengelser, ingen lek eller jakt, men hostesaft og antibiotika inngår i våre planer i to uker - minst. *huff*

Men det er da gode nyheter også: Sida er kjempedrektig, og har lagt på seg mange kilo allerede (se bilde under). Alt går etter planen med henne, og spenningen hos familiene Munch og Stene/Løhre øker for hver dag som går, og rundt 26.-28. september er det forventet at nye tollerliv ser dagens lys! Det er jo alltid en spenning med hvem de små individene er, hvordan de ser ut og hvor folksomt det er der inne...! Jeg vet mange kjenner seg igjen med meg!

Det har skjedd flere mirakler, og både Anna, Lönnlövets og Fågelsjöns Kennel har oppdatert sidene sine med utrolig mange fine nye bilder av Emil/Pyssla-valpene! Nå venter jeg bare på å motta noen bilder fra valpekjøperne selv, for de fleste har vel fått med seg at jeg kan oppfattes som en noe over middels interessert tollereier, som setter stor pris på alt nytt på den fronten!

Jeg har opprettet et eget galleri til Lynx, som enda bare inneholder hennes utvikling i bilder, men mer kommer snart. Jeg kan jo ikke trene hund, så i stedet for å lese pensum kan jeg jo oppdatere hjemmesiden... Eller vaske vinduer.... Eller gulv... Eller impregnere skoene til samboeren...
Og som om ikke det er nok har jeg også lagt ut Emil`s MH, som kan ses i videoformat her.
(Tålmodighet er en dyd hvis du har en treg linje!)

Sad news: all our dogs have caught kennel cough and are banned from any type of exercise...
My greatest concern is Lynx, who is now only at the age of 16 weeks, and hasn`t got the immune system of the rest of our adult dogs. She is now on medication, and we cross our fingers and hope it will all turn out ok... Has anyone the knowledge of having the cough on their own puppies? I would appreciate to hear about good experiences...

Det er ikke latskap, men det faktum at undertegnede har blitt skolejente som kan for at oppdateringene kommer noe sjeldnere..! Men hundene får det de har krav på, så hjemme er alt som før.

ENDELIG har konkurranselydighetskurset med Ellinor Antonsen igjen startet opp etter sommerferien, og det er mye å ta tak i. Jeg har lyst på en debut i LP III før sesongen er over, men tiden får vise om vi blir klare innen den tid. Gøy er det i allefall!
Torsdagene har blitt nesten fast Trøndertoller-treningsdag, hvor vi også får sosialisert noen nykommere i flokken, og spist kaker og drukket kaffe. Man kan jo bare spørre seg om hvordan det skal gå med formene... ;)
Forrige helg stakk vi innom Trondheim Hundefestival på Støren for å lufte den yngste blant alle de andre rasene (hun må jo ikke bli rasistisk må vite). Festivalen hadde holdt seg for god til å inkludere jakthundrasene, så utstillingsgutta våre lå trygt skitne og ustelte igjen hjemme. Etter å ha lagt igjen en pen sum penger i bodene satte vi kursen hjem til Gøril, Øyvind og Artemis for avskjedsfest. Familien skal reise til England for et år, og barskapet måtte visstnok tømmes - og Trøndertollerne er kjent for å være hjelpsomme, og stilte mannsterke. Vi kommer til å savne dere masse, men ta for all del med dere noen hete treningstips til oss når dere kommer tilbake!

Tømming av barskap til tross, vi kom oss ut i fjellheimen dagen etter og fikk en super tur med hele hundeflokken i flottens turvær! Med bålkaffe og varme wienerbrød tilberedt på bålet var turen komplett.

I helgen har mange av våre nærmeste gjort det utmerket i flere grener! Både Ricci og Jing tok hjem hvert sitt cert. Jing ble også BIM, mens Ricci ble BIR og nr 2 i LP I samme dag. Jing hadde sågar dagen før fått opprykk til C-spor i bruks med 256 poeng! Wenche og Alfred gikk inn nok en flott 1. premie i LP II! Emma og Peik stile også i LP I, men hadde ikke helt dagen. Dere tar det garantert hjem neste gang, for vi har sett Peik i storform også! GRATTIS til dere alle! Dette har vært "grand slam"-helgen for dere alle sammen, og vi er kjempestolte av hver og en! Men neste gang vil vi også være med der det skjer...!

Etter noe påpakning har jeg sett meg nødt til å legge ut en del nye bilder, og albumene ligger som perler på en snor her.

The lack of regular updates could best be excused by the undersigned has become a student again in addition to be working as normal. But the dogs get all their need fulfilled, so everything is just like normal at home.

Utrolig nok er omsider tre album fra det nordiske tollerjaktkurset lagt ut her!

Da er Emils utstillingskritikker fra helgen å finne under hans meritter!
Dessuten kan vi røpe en veldig god nyhet: Sida har små Emil/Sida-valper i magen, og valpene forventes født i slutten av september! Vi gleder oss enormt, og håper alt går etter boka for den vordende mor.

Helgen tilbragte Geir og Ricci, jeg, Emil og Lynx i Mosjøen, hvor vi endte opp med å tilbringe store deler av døgnet også med Marianne og flaten Casper. Kjempetrivelig! Ricci og Emil stilte både lørdag og søndag, og det fantastiske skjedde at begge dommerne syntes Emil var litt av en sjarmør og i tillegg vakker..! Det endte med BIM-plassering begge dager, og man kan trygt si at jeg var kjempefornøyd! Kjempegøy var det at Pisang Ambon av Heliomar "Tia" og Sandra fikk cert og ble BIR på lørdag.
De hadde nok også fått et cert til vil jeg tro, om de hadde stilt på søndag, men da var de desverre opptatt på andre kanter ;) Men, pytt! Dere tar det neste gang! Utrolig gøy og sabla imponerende å se samspillet mellom disse to jentene! BIR på søndag ble Amaretto de Saronne av Heliomar.
Ricci fikk slett rød begge dagene, da det så ut til at dommerne gjerne ville ha tollerjenter av den litt større typen. Casper fikk også rødt, men der var visst ikke dommerne helt enige om hvorfor de holdt tilbake Ck. Kathrine med Webley`s Cotopaxi "Ravi" fikk også den utstillingspremieringen hun trenger for å få innvilget et agilitychampionat på gutten! Så da er det bare å trene på, Kathrine!
Tusen takk til Geir og Marianne som gladelig lot seg inspirere til å dele en flaske sprudlevann med meg på lørdagskvelden, og for trivelig "samboerskap" på campingen!

This weekend we were staying in Mosjøen in the northern part of Norway to participate in conformations both Saturday and Sunday. Emil actually got "excellent" and became BOS both days!!! You don`t need much imagination to believe I was extemely happy!

Det har vært to fantastiske dager i Trøndelag, og godværsdagene har vi nytt til det fulle på fjellet - Emil, Lynx, min kjære mor og jeg. Hundene har kost seg glugg ihjel med frihet fra morgen til kveld, lek og moro, blåbærspising og hjortefilet til middag. Tofotingene fikk gått seg møre på fjellet, mens Lynx fikk spore opp lekene sine, og var i ekstase over det - lik sin fører..! Emil har bare løpt rundt i gledesrus over at båndtvangen er et lukket kapittel for i år, og ingenting gir meg større glede enn synet av min lille rev så lykkelig i skogen!

Lenger sør i landet er det Tollerlagkampen som gjelder, mens her i huset skal gubben på bjørnejakt, og da må husfruen trø til som barnepasser, handler og heiagjengleder for sine tollervenner! LYKKE TIL alle sammen, og vinnerne bør kose seg skikkelig med "Gullanda" i det året den må sitte der nede og føle seg malplassert. Neste år kommer vi og redder den tilbake til sitt kjente habitat - nemlig!

English summery beneath the picture...--->

There has been some amazing days in Trøndelag, and we have spent them hiking in the mountains with our two young reds. They have been enjoying their freedom running around, playing, eating deersteak for dinner and sleeping in the bed at night. Not bad for some ordinary dogs! Lynx has done a couple of trails, which she solves very well, while Emil has been running around really embracing life. Nothing makes me more happy than when seeing my little fox so joyful and full of life!

Lagt inn et album til fra specialen! Denne gang er det oppdallede hunder med gullenker som gjelder..! Emils kritikk fra utstillingen og lydigheten er lagt inn under hans meritter.

Hurra! Det regner! Og da får man omsider gjort litt hjemmesidesnekring!
Har nå lagt ut et par album fra specialen, og oppdatert sidene til Emilbarna Ella, Meja, Tootsie og Lowe med nye bilder.

Mange flere er på vei, både fra specialen, jaktkurset og trening her hjemme.

De røde har fått litt lett trening de siste dagene, hvor Lynx har fått bryne seg på vilt igjen for andre gang i sitt korte liv. Kjempegøy synes hun, og er like spontan som hun var 6-7 uker gammel. Jeg fremelsker at hun skal synes det er gøy å komme til meg med det, og det går virkelig bra! Enda har hun ikke følt for å stikke av med byttet, men iler etter for å stolt vise frem det hun har i munnen. Jeg tenker å holde det slik, så vi kommer nok til å slenge ut en fugl i ny og ne for å holde kunnskap og ferdigheter ved like.
Ellers er det passivitet som gjelder, noe som ypperlig kan kombineres med bærplukking i skogen. Oppskriften er som følger:
1) Se deg ut et område med menger av den bærsorten du ønsker å plukke.
2) Snurr valpen, jeg mener, båndet til valpen rundt en busk i et område uten for mye vegetasjon å more seg med.
3) Tilby den lille et teppe som hun i vilt sinne og frustrasjon kan riste løs på de første 5 minuttene, mens du nonchalant sanker dine bær og forestiller deg hvordan total stillhet og fuglekvitter ville høres ut bak valpens iltre meningsytringer.
4) Etter noen minutter nyter du stillheten, mens valpen sitter tårevåt på teppet sitt (som nå er tullet sammen i en usystematisk ball).
5) Ytterligere noen minutter senere kan du forsiktig gløtte bort på bylten som ligger sammenkrøllet og sover, og konstatere at viljestyrke vil lønne seg i lengden.

I går fikk Lynx igjen prøve seg på et par korte fotspor etter at vi har latt den biten hvile et par uker, og det er bare å konstatere at poletten har falt på plass. Utrolig moro å gå bak det lille vesenet som på ingen måte er stor nok for seletøyet sitt enda..!
Emil fikk bryne seg på et mer utfordrende feltsøk med undulater (dummyer altså) godt skjult i vegetasjonen. Han fikk virkelig jobbe for resultater, men både hund og fører var nok godt fornøyde etterpå. Snuten fungerer som alltid.
I dag snuste vi opp et nytt treningsområde i nærheten. Et lite vann med passende store gressøyer, siv, vannliljer og hengemyr i sjønn forening! Her kunne man trene på alt! Emil har et litt merkelig problem, hvor han ikke klarer å gå i vann med en dummy i munnen uten å finne på en masse rariteter. I dag la jeg en haug med dummyer ut på den ene øye, som jeg dirigerte han ut til. Han var pent nødt til å plumpe ut i vannet for å komme seg på land, og på tredje dummyen var problemet løst - i allefall for dagen..!
Etter endt treningsøkt ble det 1,5 timer med passivitetstrening for begge hundene, mens jeg selv satt i full jaktmundur på stolsekken og drakk kaffe og pløyde gjennom den glorete IKEA-katalogen som nylig hadde dumpet ned i postkassa hjemme. Det så sikkert temmelig normalt ut, men fungerte optimalt!

Finally! It`s raining! And that gives me some time to update the website with some pictures from the speciality. More are coming! I have also added some new pictures on Emil`s offspring Ella, Meja, Tootsie and Lowe.

Hvilken fortsettelse på sommerferien! Vi har vært på nordens største "slektsstevne" for rødpelsene, Tollarspecialen, og videre på jaktkurs hos Anita Norrblom igjen. Og jommen har det da ført med seg noen skikkelige godbiter også. Stein Roar, jeg og alle våre fire firbente bodde i leilighet med Geir og Ricci, Wenche, Haakon og Alfred, Johanna og Jing, og med Astrid og Krutt som et friskt tilskudd til den trønderbefengte boligen!

Fredag felte jeg mine modige tårer under working testen - både av beundring og for den forferdelige følelsen av å ikke skulle delta i år... Men har man bestemt seg for å vente til neste år - så har man. Vi er i ferd med å få ting på plass, og da er det mest fornuftig å vente. *sukk* Det var mange som gjorde det bra, slik som søsknene i Heliomar-klanen: Crille, Hugo og Bizzy. Alle med poeng i toppskiktet. Vår "egen" Astrid med Krutt kom på en fantastisk 3. plass av 74 startende, og seirende ut av WT gikk Ronny og Mikkel!!! GRATULERER så masse til dere alle sammen - det er vel fortjent!
Mor til Emils første kull, Ginny, kom på 9. plass i åpen klasse, mens Anninas Bitti gikk inn til 5. plass i samme klasse. Ikke helt dagen for noen av disse jentene, men bevares, MYE godt arbeid som jeg enkelt lar meg imponere over! Så gratulerer!

Senere på dagen, på en åker (ja, ÅKER!) i kokende hete, gikk lydigheten av stabelen. Mange hunder slet fælt med konsentrasjonsvansker i varmen, og dommeren var såvisst ikke den som øste ut poeng unødvendig, men hvem andre enn Wenche og Alfred klarte å karre til seg nok poeng til å ende opp med dagens eneste 1. premie i klasse to, og dessuten 1. plassen!!! GRATTIS!!!
Og hvordan gikk det så med meg og Emil? Emil var også trøtt og syntes nok tjernet så mer innbydende ut enn den kokende åkeren, men lot seg villig føre gjennom programmet. Jeg lot meg lure av det høye gresset som raget i kant med kjeglene på ruta, og trodde med sikkerhet jeg hadde stoppet Emil inni ruta. Jeg ble noe forfjamset da dommeren holdt opp nullen etterpå. Argh! Noe så irriterende! Det hadde så absolutt vært en fordel å fått klippet gresset på åkeren før man avholder Lp der, slik at ekvipasjen har en mulighet til å i det minste ane konturene. Ellers gikk det fra noen 10`ere til en null på "dekk under marsj", som jeg kan skylde meg selv for å ikke være bestemt nok på. Men alt i alt ble det en 4. plass i klassen av 12 startende.

Lørdag sto jakt på programmet, og det endte godt for flere der også. Johanna og Jing, og Johanna og Tico viste begge seg fra sine beste sider, og begge ekvipasjene ble belønnet med 1. premie i nybörjarklass! Helt utrolig gøy å få være med på denne hendelsen!
I juniorklassen seiret Annina med Daisy, veldig overraskende skal vi tro føreren selv, men høyst fortjent! Ekstra stas var det at Emils datter Ella stilte til start i juniorklass, bare 13 måneder gammel, og det med en drøm av en stadga. Akk, det er sannelig noe å se opp til. I mine øyne jobbet hun helt fantastisk bra på alle momenter, men da hun på søket traff på en tam kanin og nektet å plukke den opp, ble det desverre en null... I Tyskland får de uheldigvis bare trene på vilt hvis de er jegere selv, og da kun med matvilt. Ella påsto hardnakket at tamkaniner spiser man ikke, men plukket den til slutt med hjelp fra Astrid..! Jenta er ung, og det blir meget spennende å se utviklingen hennes.

Mellom slagene fikk jeg også sneket meg til et par besøk i Annas valpeinnhengning, hvor hun fungerte som barnehagetante for Lowe, Tootsie, Meja og Lynx. Utrolig gøy å se igjen valpene, som alle har strukket på bena og fått større personlighet.

Søndag var utstillingsdag, og like varmt i været som de andre dagene. Hva skulle man gjort uten Geirs utstillingstelt å søke ly i. TAKK Geir! Både Ginny og Ella skulle til persj i ulike ringer kl. 9, og jeg fikk derfor gleden av å stille Ginny i de første rundene. Hun er jo en drøm å stille, og logret vilt mens jeg liret ut av meg noen spreke (i mine ører i allefall!) tyske gloser til henne! Herlige jenta si det! Hun endte til slutt på en respektabel 5. plassering i den store åpen klassen, meget velfortjent - helt objektivt sett :) Gratulerer til Bizzy som endte som andre beste åpenklasse tispe! Nakendyret Ella ble ikke plassert.

Av øvrige finfine resultater kan nevnes Jing som 5. beste tispe i jaktklass, Ricci som 7. beste i åpen klasse og Crille som 2. beste hann i åpen klasse. Emil måtte jeg stille i championklassen, så små forhåpninger som tittelen på denne klassen gir... Men sannelig hang da pjokken med både vel og lenge, mens den ene pelsrike hannen med nitti graders bakbensvinkler etter den andre forsvant ut av ringen, mens vi fortsatt sto der. Så er det da kanskje andre kvaliteter enn disse som teller også da, for kritikken er jeg da meget fornøyd med.

I finalerundene var Emil også kvalifisert til å kjempe om tittelen "årets viltspårtollare", men seirende ut gikk Keno. Også denne dommeren hadde kommentarer om Emils "fantastiske hode og proposjoner", som jeg bare får putte i den store sekken som kan åpnes en dag man føler man har litt motgang! Og TAKK til heigjengen som alltid jubler og heier like høyt når man svirrer rundt i svime i runde etter runde. Man kan jo undres hvorfor man gjør dette hvis man ikke hadde sine fantastiske venner rundt seg!

Alle har vel fått det med seg, og jeg har jo allerede gratulert, men jeg må likevel få si det en gang til: GRATULERER Cicci og Hugo med årets Tollermestertittel!!! Det er så vel fortjent! Hugo har vært min favvis siden første bekjentskap i fjor, og jeg er så utrolig stolt over at Lowe har fått flytte inn hjemme hos disse to. Han kan nok se fram til mange begivenhetsrike dager den lille pjokken.
Og selvfølgelig skal man ikke glemme juniortollermesteren, som i år ble Toppens bror, Spex! Gratulerer også til dere!

Etter endt special ble fokuset flyttet mot Enköping og jaktkurs med "Den Nordiske Tollergjengen" hos Anita Norrblom. Det føles bare så bra at Emil har roet ned lyden til et minimum i forhold til hvordan det var i fjor høst, og jeg er nok ikke den eneste som ser det. Emil har dessuten alltid vært opphengt i båter på vannet, men etter å ha overhørt meg totalt på den første dirigeringen, hvor han i stedet svømte til båten, fikk han en åre opp under buken som et overaskelsesmoment..! OM det fungerte?! Han har vel aldri vært mer lydhør, og oppsøkte aldri mer båten under kurset, men svømte dit han ble beordret! Herlig effektivt!
Gledelig er det også at Emil er en så god markør. Vi forsøkte både dobbeltmarkering med skjult nedslag, hørselsmarkeringer (kjempegøy!) og markeringer som gikk mens han var på vei inn med vilt. Alt oppsøkte han resolutt og kom inn med. Det var vel ikke rart at det ble en "dobbel champagne" som Anita kalte det den kvelden :) Tenk at jeg kan trene markeringer igjen, uten at Emil går i fistel! Jeg er nesten på vei til å bli religiøs...!
Neste dag var det tolling og vannsøk som sto på tapetet. Tollingen må vi nok jobbe mye med, for dette synes Emil er altfor spennende. Vannet drar mye oppmerksomhet til å begynne med, men fokuset ble bedre etter hvert. Men gutten var stille. Vannsøket var kjempegøy, og foregikk i meterhøyt siv i vannkanten over et ganske langt strekke. Emil jobbet i par med Bitti, og begge forsto etter kort tid hva som var krevd av dem, og ålte seg rundt i sivet effektivt og i høyt tempo.

Utrolig mange tips har vi samlet, og treningsiveren er på topp - mildt sagt. Nå gjelder det bare å holde på den positive utviklingen hos Emil, mens jeg trener på resten. Hovedsakelig vil det si stadga og jaktfot, men jeg ser at jeg også kan slippe han litt i gang igjen på det mer tekniske, noe som virker topp motiverende på oss begge.

Last week we were at the Tollerspeciality, living with five other tollerfriends and all together eight dogs in our appartment! Friday we were participating in the obediencetrial, getting a 4th placement from twelve starting. Not a very good day, but concidering the competition taking place in a hot field without any chance of spotting the coons, and a judge not giving any points for free, I`m quite satisfied with the way Emil presented himself. We didn`t enter the working test this year, because I`m on my way to do some really nice progress with Emil and have decided to wait until next year. But it was very difficult to stay away from entering the competition!

Jaha, da har vi fått tatt de obligatoriske 10 ukers "utviklingsbildene" av vårt lille monster, prinsesse, gummidyr - you name it. Kjært barn har som kjent mange navn, og Lynx svarer til dem alle. De siste dagene har hun løpt rundt i fri dressur (nåvel, nesten..) på tomta, mens jeg og Stein Roar har krummet ryggene våre og satt ikke snauere enn 99 busker i jorda... Puh! Hun er til tider søkk borte, men kommer ilende når det blåses i fløyta. Må det bare vare!

Årets store happening Tollarspecialen står for dør, og har begynt å bli en ren rutine. Tredje året vi reiser dit i år, og jeg går bare ut i fra at det blir like trivelig i år som de foregående årene. Spesielt med dette året er at Ella, fra Emils første kull, skal gå jaktprøve i juniorklasse. Vi gleder oss hinsides til å treffe henne og familien Jurksch igjen, og det å se henne arbeide blir kjempespennende!
Det blir nesten kulltreff for Emils valper fra hans andre kull også. Tipper de små turbobarna har vokst seg høyere, og er nå like utspekulerte som sin emigrerte norske søster! Hvis ikke har de noe å lære når de møtes...
Emil selv kommer nok til å stille litt mer i skyggen i år enn i fjor, hvor jeg synes han gjorde det over all forventning, ettersom han kun har bepelset hale for tiden, mens resten av kroppshårene lar vente på seg... Nå ser han ut som en unggutt i sin beste alder! Og lydigheten? Eh... Der mangler vi nok noen treningstimer (det har jo vært så fint vær!). Men KLART vi stiller likevel! Noen må jo stå for underholdningen også!

Now this is how our ten weeks old monster, princess, rubberanimal - you name it, is looking for the time being.

ADVARSEL: laaaang oppdatering med maaaange bilder!

Hvilken uke det har vært! Min første ferieuke startet med at familien Munch kom hit til Lundamo for å se om Sida og Emil ville finne tonen sammen. Og det gjorde de så visst! Masse lek og hopp og sprett, men ingen parring de første par dagene. Siden det ikke så ut til å skulle skje noe med èn gang, reiste jeg, Emil og Lynx ned til Mora i Sverige for å prøve lykken på et eventuelt svensk viltsporchampionat.

Emil hadde sporet som en gud på generalprøven hjemme, til tross for parringsbesøk (kanskje det var nettopp Sida som økte motivasjonen..?) og da går det jo som regel dårlig på prøvedagen... eller..? I henhold til SKK var det ikke så greit å finne ut av hva et svensk blodspor skulle inneholde. Èn plass var det opplyst èn type tilbakegang, og blodopphold før vinkel, mens en annen plass sto det en annen type tilbakegang og med blodopphold etter vinkel. Vi hadde selvfølgelig trent noen ganger på "feil" tilbakegang før Johanna og Henrik kunne informere oss om hva som var riktig. Emil fikk derfor bare trent en håndfull ganger på tilbakegangen slik den skal være, men pjokken er i slag, og en riktig god sporhund skal jo løse alle oppgaver, uansett hva som måtte oppstå av overraskelser, så derfor reiste vi likevel nedover.

Jeg hadde på forhånd forhørt meg om muligheten for å bestikke dommeren, men det skulle vise seg å bli unødvendig. Emil ble satt på sporstart, og deretter gikk han som et lokomotiv gjennom sporet, uten å være utenfor noen gang, så nær som noen få sekunder på tilbakegangen, hvor det er en nødvendighet.
Det var en deilig følelse å gå bak han og småprate med dommeren. Det endte med full pott og 10 poeng på alle hold, og det eneste Emil fikk 8 på var tempoet, som hos han var for høyt, men som for oss som ekvipasje fungerte helt utmerket, siden jeg fint klarte å holde oss på et behagelig tempo. Når man skal bli trukket for noe, så er det helt greit at det er tempoet, siden dette bare vitner om at gutten er særdeles motivert for oppgaven!
Jeg var så utrolig stolt av han, ikke først og fremst fordi han klarte et championat, men fordi han jobbet så utrolig bra! Det er godt å ha han tilbake i gjenge etter at alle guttene våre hadde nesemidd og ikke kunne brukes til noe for et par måneder siden. Følelsen av å gå bak en hund du tror du kjenner ut og inn, men plutselig egentlig ikke begriper hva holder på med over lengre tid, og hvor du ikke forstår hva som er galt, er bare toppen av motløshet, helt til problemet kontateres av en veterinær og medisineringen fungerer!

Vel hjemme igjen var Sida klar, og den store bragden ble behørlig feiret i buskene :))) Litt av en jackpot for Emil! Tror han likte seg den dagen! Champagnekorkene ble sprettet og glassene fylt til randen for en sen feiring for oss tobente også!

Tirsdag hadde hundene fri, og jeg reiste ned til Oslo på lynvisitt for å få med meg Madonnas opptreden i Tigerstaden. Gøy å se igjen gamle trakter fra tiden jeg studerte på Veterinærhøgskolen, og nostalgien var til å ta og føle på også hva gjelder musikken..!

Onsdag dro vi med oss Emilie, Grete, Bjørn, Sida og Rajah på "elgsafari", men uheldigvis fikk vi ikke sett en eneste elg denne gangen... Man kan ikke lykkes hver gang man er på disse eskapadene..!
Lynx, som den durkdrevne bilpassasjer hun er, lå i kjent positur, på ryggen med bena i alle himmelretninger hele turen. Og slik er hun i bil - krøller seg sammen og sovner med det samme motoren startes. Og godt er det, for hun har havnet i en særdeles bilkjørende familie!

Torsdag hadde Sida og Grete, Rajah og Emilie lydighetsoppvisning for oss nede på gressbanen. Det er bare helt fantastisk å se samspillet mellom 10 år gamle Emilie og Rajah, som nå konkurrerer i Lp III.
Jeg er hinsides imponert!
Grete og Sida er jo i en liga for seg selv. Sida er en fantastisk arbeidshund som det bare lyser arbeidsglede, fart og samarbeidsvilje av lang vei. Det var fantastisk å få se med egne øyne en Sida prikkfritt utføre oppgavene i Elite, og småpirket som står igjen skal du nok få gjort noe med, Grete!
Tusen takk for særdeles trivelige dager Emilie, Grete, Bjørn, Sida og Rajah! Nå krysser vi fingrene for et kull friske, pene og arbeidsglade valper! (Det er vel ikke for mye forlangt, er det vel? :D )

Fredag pakket jeg og Stein Roar alle hundene i bilen og satte GPS`en på Svenstavik i Sverige (vi innrømmer det gladelig - vi liker Sverige!). Mauser må være utstillingspremiert for å kunne stille på jaktprøve til høsten, men da vi tidligere kikket på oversikten over utstillinger i Norge, fant vi ut at alle i nærheten hadde vært allerede. Så da ble det Sverige-tur! Hurra! Og når vi likevel skulle reise, så meldte vi på nakendyret Emil også. Halen og delvis buksene er tilbake etter nedrøytingen, men resten av kroppshårene lar vente på seg...
Vi bodde i svenske sommerhus mens vi var der, og spesielt det huset vi hadde natt til søndag lå idyllisk til ved en stor flott gård med skog rundt til å lufte hundene, og en egen privat fiskedam utenfor døren vår.

Mauser stilte på lørdag, for første gang, i unghundsklassen. Vi ble etter hvert oppmerksomme på at den kvinnelige dommeren ikke ga noe gratis, og holdt seg for god til å dele ut ck til noen som helst i noen av rasene. Da jeg i tillegg forsøkte meg på et "hei" til henne da jeg entret ringen alene med Mauser`n, og hun bare overså hilsningen totalt, mistet i allefall jeg all respekt. Det må da gå an for en dommer også å utvise folkeskikk??? Uansett, Mauser oppførte seg kjempebra i ringen, og ble belønnet med den blå sløyfen han trengte! Det dommeren sa hun holdt igjen rødsløyfa for, var at "det var for lite krøll på halen"! *haha* Greit for meg, men hennes tips om å massere halen og å vente med å stille han til han blir drøyt to år, kommer nok ikke til å bli fulgt opp hvis jeg får bestemme! Mauser er en flott hund som ble lagt merke til rundt utstillinsringen, og da legger jeg heller på minnet kommentaren om at "den hunden kommer til å nå langt" fra en observatør på sidelinjen, framfor dommerens kritikk :) Slik er og blir utstillingssirkuset!

Mausers kritikk: "Välbalanserad. Välskuret huvud, behöver mera bredd. Velplacerade, men lite stora öron. Stärk överlinje, mycket krull (må være feil skrevet av skriveren..) på svansen, och kunde vara längre. Välkroppad. Lite framskjuten front. Kort stel överarm. Kunde haft bättre vinkel i mellanhand, välvinklad hasled, kunde haft bättre knävinkel. Mycket god päls och färg för årstiden".

Emil stilte på søndag morgen, og gjorde en flott profil i ringen. Dommeren likte han meget godt og sa han var en "särdeles vacker och trävlig" hund, men at han måtte holde tilbake ck på grunn av pelsen - såklart. Ingen overraskelser der altså, men begge guttene gjorde en flott jobb i ringen, og jeg er veldig stolt av de begge to! Dommeren delte ikke ut noen tispecert, og mangelen på ck var også til å ta og føle på hos hannhundene - men så var mange svært avrøytet også. Derimot ble hele skalaen brukt fra 1.- 3. premie, noe jeg er tilhenger av (selv om ingen ønsker seg en 3. premie selv!). Det blir jo litt kunstig når alle hundene får 1. premie med ck... Emils utstillingskritikk ligger, sammen med hans siste blodsporkritikk, under hans meritter.
Etter at Emil var ferdig ble vi sittende "ringside" både lenge og vel og drikke kaffe og prate med andre tollerfolk. Vi er nok en egen liten nisje med fantaster vi..! Etter noen timer fikk omsider Stein Roar slept meg med mot bilen for å starte på hjemturen.

Et kjempegrattis til Birgit som sopte med seg alt som var med sine to hunder Drox (kelpie) og Blix (strihåret vorsteher) som ble BIR begge to, og fikk "CACIB og noe sånt småtteri" som Birgit så beskjedent ramset opp!!

Nå blir det å legge seg i hardtrening til specialen neste helg. Lydigheten har ligget på hylla nokså lenge, så de neste tre dagene vies nok til dette... og en del valpeoppdragelse!

Fotoalbumet er så klart oppdatert med tre nye album!

To make a rather long story short:
Emil became SWEDISH GAMETRACKING-CHAMPION last Monday after a fabulous piece of work through the woods! Also he has had a successfull mating with Danish Sida, and we hope there will be puppies in a couple of months!